Kunstig intelligens er i vinden. Det strides om dette er en blivende teknologi, eller kun et blaff. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at mange teknologitrender tidligere har tatt verden med storm før hypen har blåst over. Her er et lite knippe av dem.

Tjenestene som forsvant

Gowalla (2007–2012)

Et posisjonsbasert sosialt nettverk der brukerne «sjekket inn» på fysiske steder, delte hvor de befant seg og samlet virtuelle merker.

Vine (2013–2017)

En mobilapp for korte, loopende videoer på maksimalt seks sekunder. Twitter kjøpte selskapet før tjenesten var lansert.

Google+ (2011–2019)

Googles forsøk på å utfordre Facebook, med blant annet «Circles» for organisering av kontakter og Hangouts for videosamtaler.

Meerkat (2015–2016)

En app for direktesending fra mobilen som ble en sensasjon under teknologifestivalen SXSW i 2015.

Google Glass (2013–2023)

Googles smartbriller med display, kamera og stemmestyring. Glass ble et tidlig symbol på ideen om at «wearables» og utvidet virkelighet kunne overta deler av smarttelefonens rolle.

Hypen som forsvant

Ikke alle teknologiske døgnfluer dør. Noen fortsetter å eksistere lenge etter at brukerne, investorene og mediene har flyttet oppmerksomheten videre. Andre finner en helt annen rolle enn den de opprinnelig var tiltenkt.

Foursquare (2009–i dag)

Et posisjonsbasert sosialt nettverk der brukerne «sjekket inn» på steder og konkurrerte om poeng, merker og tittelen som «mayor». 

Kuddle (2014– / videreført under andre navn)

En norskutviklet bildedelingstjeneste markedsført som et tryggere «Instagram for barn».

AMP – Accelerated Mobile Pages (2015–)

Et Google-initiert rammeverk for å lage raske nettsider på mobil, som fikk særlig stor utbredelse blant nettaviser.

GDPR-bøtefrykten (2018–)

Ikke en teknologi, men en bølge av rådgivning, kurs, programvare og frykt i forkant av at GDPR begynte å gjelde. Maksimumsboten på 20 millioner euro eller fire prosent av global årsomsetning fikk stor oppmerksomhet.

Twitter (2006–2023 som merkevare)

En mikrobloggingstjeneste som utviklet seg til en sentral global arena for sanntidsnyheter, politikk og offentlig debatt. 

Tumblr (2007–i dag)

En mikrobloggingsplattform som ble et viktig digitalt samlingssted for subkulturer, fandoms, kunst og memekultur.

SoundCloud (2007–i dag)

En lyddelingsplattform som ble særlig viktig for uavhengige musikere, DJ-er og nye artister.

 «Blockchain skal løse alt»-hypen (ca. 2016–2022)

Blockchain er teknologien bak blant annet Bitcoin og Ethereum. Under den sterkeste hypen ble den også foreslått som løsning på alt fra forsyningskjeder og helsejournaler til eiendom og valg.

Clubhouse (2020–i dag)

Et sosialt nettverk bygget rundt direktesendte lydrom. Invitasjonskrav og begrenset tilgang bidro tidlig til en følelse av eksklusivitet.

BeReal (2020–i dag)

En fransk bildedelingsapp der brukerne én gang om dagen blir bedt om å dele et spontant bilde. Appen ble lansert som en motreaksjon til det polerte livet på Instagram.

Metaverse-hypen (ca. 2021–)

Visjonen om virtuelle 3D-verdener der mennesker skulle arbeide, møtes, handle og være sosiale gjennom VR- og AR-teknologi. Hypen skjøt fart da Facebook skiftet navn til Meta i 2021.

NFT-hypen (ca. 2021–2022)

NFT-er bruker blockchain til å registrere tilknytning til unike digitale objekter. I 2021 eksploderte markedet for blant annet digital kunst og samleobjekter.

Second Life (2003–i dag)

En virtuell 3D-verden der brukerne lager avatarer, bygger virtuelle eiendommer, handler og møter andre mennesker.

Hva kan vi lære?

Historiene er forskjellige. Noen selskaper gikk tomme for penger. Andre ble kjøpt opp, utkonkurrert eller klarte aldri å finne en bærekraftig forretningsmodell. Noen teknologier viste seg å løse et mindre problem enn først antatt. Og i flere tilfeller forsvant ikke teknologien i det hele tatt, bare oppmerksomheten rundt den. 

Likevel går noen mønstre igjen.

Det første handler om forskjellen mellom nysgjerrighet og vane. Clubhouse, BeReal, Foursquare og Meerkat hadde alle konsepter som var enkle å forstå og spennende å prøve. Det bidro til rask vekst. Men når nyhetens interesse forsvinner, må det finnes en annen grunn til å komme tilbake. Facebook, Snapchat og LinkedIn dekker mer grunnleggende og gjentakende behov: kontakt med venner, kommunikasjon, profesjonelle relasjoner, rekruttering og deling av innhold.

Det andre handler om hvor lett produktet er å kopiere. Meerkat kunne tilby direktesending, men Facebook og Twitter kunne bygge den samme funksjonen inn i plattformer som allerede hadde hundrevis av millioner brukere. Clubhouses lydrom kunne kopieres. Gowallas lokasjonsfunksjoner kunne integreres i større sosiale nettverk. En enkelt funksjon kan være innovativ uten å være et varig konkurransefortrinn.

Gigantene kjøper tjenestene og legger dem ned. Foesvarsmekanisme, et dårlig kjøp av en teknologi som kun var hype, eller en forbrukertrend og verden som gikk videre?

Det tredje handler om økonomi. Vine, Tumblr og SoundCloud viser at stor kulturell betydning og mange brukere ikke nødvendigvis er det samme som en bærekraftig forretning. Før eller siden må oppmerksomheten kunne omsettes i inntekter som finansierer produktet.

Så er det evnen til å endre seg. Facebook, LinkedIn og Snapchat er i dag svært forskjellige produkter fra dem som opprinnelig ble lansert. De har lagt til nye funksjoner, kopiert konkurrenter, endret forretningsmodeller og tilpasset seg nye bruksmønstre. Foursquare gjorde noe lignende: Forbrukerhypen forsvant, men selskapet fant en ny rolle som leverandør av stedsdata til næringslivet. 

Men kanskje ligger den mest interessante lærdommen et annet sted. For historien viser at en tjeneste kan forsvinne selv om ideen var riktig.

Vine forsvant, men kortvideo vant. Gowalla forsvant, men lokasjon ble en standardfunksjon i moderne apper. Meerkat forsvant, men direktesending gjorde ikke det. Google Glass ble lagt ned, men smartbriller og utvidet virkelighet utvikles videre. Second Life mistet hypen, før mange av de samme ideene dukket opp igjen under betegnelsen «metaverset».

Det er altså ikke alltid teknologien som taper. Noen ganger er det produktet, forretningsmodellen eller forestillingen om hvordan teknologien skal brukes.

Og nettopp dette skillet er interessant når vi vender blikket mot dagens store teknologibølge.

Hva kan fortiden lære oss om KI?

Kunstig intelligens skiller seg på flere måter fra mange av eksemplene over. Generativ KI brukes allerede til konkrete oppgaver som programmering, analyse, søk, tekstproduksjon, oversettelse og informasjonsbehandling. Teknologien forsøker dermed ikke nødvendigvis å skape et helt nytt behov, men å løse eksisterende oppgaver på en ny måte.

Det betyr likevel ikke at alle forventningene til KI vil slå til. Og det betyr definitivt ikke at alle dagens KI-produkter vil overleve.

Historien om Vine, Gowalla og Meerkat illustrerer hvorfor det er viktig å skille mellom teknologien og selskapet som først gjør den populær. Vine tok ikke feil om kortvideo. Gowalla tok ikke feil om betydningen av lokasjon. Meerkat tok ikke feil om direktesending. De ble bare ikke nødvendigvis selskapene som endte med å høste den langsiktige verdien.

Det samme spørsmålet kan stilles om dagens KI-marked. Det finnes nå spesialiserte KI-tjenester for alt fra juss og markedsføring til HR, programmering, regnskap og kundeservice. For hver av dem er spørsmålet om de representerer selvstendige produkter med varige konkurransefortrinn – eller funksjoner som etter hvert kan bygges inn i større plattformer. 

Det er en utfordring flere tidligere teknologiselskaper ville ha kjent igjen. Hvis en ny KI-tjeneste primært tilbyr funksjonalitet som enkelt kan kopieres eller integreres i systemene kundene allerede bruker, kan et tidlig teknologisk forsprang vise seg å være kortvarig.

Også økonomien vil bli avgjørende. KI krever store investeringer i modeller, datakraft, infrastruktur og produktutvikling. At en tjeneste er populær og nyttig betyr ikke automatisk at den er en bærekraftig forretning. SoundCloud, Tumblr og Vine viser hvor stor forskjell det kan være mellom å skape bruk og å skape lønnsomhet. 

Samtidig kan KI-hypen avta uten at KI gjør det. Blockchain eksisterer etter blockchain-hypen. Second Life eksisterer etter at interessen for virtuelle verdener falt. Foursquare fant en helt annen forretningsmodell. En nedkjøling i forventningene til KI vil derfor ikke nødvendigvis være et tegn på at teknologien har mislyktes. Det kan like gjerne være et tegn på at markedet begynner å skille mellom det som faktisk skaper verdi, og det som først og fremst var drevet av forventninger.

Det er kanskje den viktigste lærdommen fra teknologihistorien. Vi har ofte vært bedre til å se hvilken retning teknologien beveger seg i enn til å forutse hvilke produkter som vil vinne, hvor raskt endringen vil skje og hvor pengene skal tjenes.

Vine tok ikke feil om kortvideo. Gowalla tok ikke feil om lokasjon. Meerkat tok ikke feil om direktesending.

Spørsmålet er derfor kanskje ikke først og fremst om KI-hypen kommer til å gå over. Det gjør de fleste hyper før eller siden.

Det interessante er hva som står igjen når den gjør det.